Cold case - dobbeltdrap i Högdalen

Kan man stole på at en gjennomført etterforsking som ikke førte til oppklaring, ble gjennomført på en optimal måte? Min personlige erfaring er at man altfor ofte kan finne tydelige svakheter, og til og med store feilvurderinger, i den tidligere etterforskingen. Man kan ofte se svakheter i analyseringen av innholdet i etterforskingen samt analyseringen av de tekniske funnene. "Hva vet vi hittil?" – med vekt på vet – og å unngå spekulasjoner, er nøkkelen til suksess. Det foretas en mengde avhør i en drapsetterforsking, men forbausende ofte foretas det ingen gjennomgang og detaljanalyse av hva avhøret sier og inneholder.

Den første forutsetningen for å lykkes å oppklare en Cold case, er at etterforskeren virkelig tror at det går an å finne drapsmannen!

Jeg kommer nå til å gi et godt eksempel hentet fra to uoppklarte drap som ble begått i 2007 i Högdalen i Stockholm, og hvordan de kunne oppklares. Gjen- nom nøyaktig arbeid og med en overbevisning om at det går an å løse saken, og ved å benytte seg av hele kriminalpolitiets verktøykasse på en effektiv måte, kan man oppnå resultater. Jeg tør påstå at disse sakene ikke ble oppklart på grunn av flaks eller tilfeldigheter. De er heller gode eksempler på at det går an å pågripe en drapsmann selv i gamle saker.

Min oppfatning er at publikums tiltro til rettsvesenet har en sterk kobling til hvordan politiet lykkes i å oppklare drapssaker og pågripe gjerningsmennene slik at de ikke får være på frifot. Et velfungerende politi er en utrolig viktig hjørnestein i vårt samfunn og demokrati.

Jeg håper at jeg har lokket deg til å lese videre. Hva gjorde vi for å fange "vår" drapsmann?